Jeg har vært litt usikker på om jeg skal publisere dette innlegget, er fremdeles litt fersk når det gjelder bloggformatet, men jeg tror jeg tar sjansen! 
Jeg har nemlig noe uoppgjort med det de aller fleste refererer til som sosiale medier. Som oftest blir begrepet brukt om sosiale nettverkstjenester, som Facebook, LinkedIn, Twitter osv. (selv om begrepet omfatter mye mye mer) og alt for ofte handler det om hvordan man skal ta i bruk disse tjenestene.
Hvordan bør man oppføre seg? Hva er den beste strategien? Hvordan kan man best utnytte potensialet i sosiale medier? Jeg bruker sosiale medier ganske flittig, og ser daglig nye linker til suksessoppskrifter på Twitter, fansider som dannes på Facebook, diskusjoner om hvordan man kan nå ut til arbeidsgivere/arbeidstakere på LinkedIn. Og jeg er LEI.
Joda, sosiale medier er spennende, de gir nye muligheter og setter virkelig samtalen i fokus. Jeg synes jo det er såpass spennende at jeg forsker på det og UiB synes det er såpass viktig at de betaler meg for forskningen. Det er ingen tvil om at sosiale medier har endret måten mange kommuniserer med hverandre på, hvem de kommuniserer med og hva slags informasjon de deler med hverandre. Akkurat denne prosessen er i mine øyne utrolig spennende og verdt å følge med på. Likevel er jeg LEI. Hvorfor det spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg:
- Alle bedrifter, organisasjoner osv. i Norge har ikke behov for å være aktive på sosiale medier, det er ikke alle som vil få et like stort utbytte av det. For noen vil det kanskje være både bortkastede penger og tid.
- Jeg er grundig lei av alle sosiale medier “ekspertene” som dukker opp i øst og vest, klare for å gi akkurat DEG innføringen i hvordan du skal bruke disse fantastiske tjenestene. For vi trenger jo alle et kurs i sosiale medier, gjør vi ikke? NEI, vi gjør ikke det. Jeg skal gi deg et tips akkurat her og nå, og jeg lover at dette holder for de aller fleste: Dersom du først skal være med så er det viktig å delta aktivt, du må gi for å få, betrakt alt som offentlig og oppfør deg ellers slik du vil at andre skal være mot deg. Got it?
- Alle kan faktisk ikke nå ut med budskapet sitt gjennom sosiale medier. Det er ikke alle Facebook-grupper som slår gjennom, i det hele tatt, og man når ikke ut til hele Norges befolkning gjennom en Twittermelding på 140 tegn. Det holder ikke å bare spre budskapet gjennom sosiale medier, som oftest må det mye mye mye mer til. Joda, sosiale medier kan gjerne gi deg en hjelpende hånd, men det er ikke slik at Ola Nordmann bare kan opprette en gruppe eller blogg og vips så har han fått satt saken sin på dagsorden. Det er ikke alle som har de rette kontaktene og det er ikke alle budskap som når frem gjennom sosiale medier heller. Dessverre.
Nå setter jeg dette veldig på spissen, og jeg er klar over at de aller fleste vet at sosiale medier ikke løser alle markedsførings-, promoterings- eller kommunikasjonsproblemer. Når sant skal sies så holder jeg jo innlegg om sosiale medier selv, og gir gjerne råd om hvordan man kan ta i bruk f.eks. LinkedIn, basert på egen forskning. For det ligger mye positivt der, det ser man jo bare på alle disse oppskriftene, ekspertene og rådene som finnes der ute. De er der ikke uten grunn, og jeg har mange eksempler på akkurat det. Jeg har også bevisst unnlatt mange (!) andre sider ved sosiale medier, som kan være både positive og negative.
DET JEG IMIDLERTID VIL TIL LIVS HER, og som irriterer meg grenseløst, er at sosiale medier fremstilles som så forbanna viktige, alltid. For de er ikke det. Det er ikke nødvendigvis alle bedrifter som har behov for en egen Facebook fanside, det er ikke alle ansatte i en bedrift som behøver å være på LinkedIn, og det er ikke sikkert at man får så mye igjen for å tvitre om bedriften/produktet sitt. Det virker som om det blir holdt kurs om sosiale medier hver eneste dag, over hele landet. Er det virkelig behov for det? Er det ingen som spør seg selv om hvor nødvendig det egentlig er? Ja, det er viktig å ta i bruk nye muligheter og teknologier, men det virker som om mange bare hopper på bølgen fordi det er det nye, store, uten å tenke noe mer over hvor mye sosiale medier EGENTLIG kan bidra med. Misforstå meg rett, jeg mener absolutt ikke at sosiale medier er unyttig, og jeg foreleser gjerne om alle fordelene og mulighetene selv. Jeg opplever imidlertid at jeg savner et mer reflektert bilde av hva sosiale medier er og mulighetene de gir oss. Jeg er f.eks. fremdeles skeptisk til hvorfor PST egentlig har sin egen Facebook-gruppe. Trenger de egentlig det? Og jeg er LEI av å bli bombadert med alle mulige råd og tips, uten at man har satt seg inn i det faktiske behovet.
For mange av oss er dette fremdeles et nytt fenomen, selv om det allerede er 6 år siden Facebook ble til. En av de første sosiale nettverkstjenestene kom faktisk i 1997 og het SixDegrees.com. Det er fremdeles, på visse områder, et forholdsvis uutforsket territorie. Vi har ikke fått på plass fastsatte normer for hvordan man skal oppføre seg enda, det endrer seg jo så raskt alt sammen. Det er spennende, jeg må innrømme det. Jeg liker sosiale medier. Jeg er imidlertid så UTROLIG LEI alt fjaset, all hypingen, alle disse suksessoppskriftene. For selv om noe kan være viktig, selv om det er spennende og selv om det er forholdsvis nytt – det er ikke alt. Og jeg er lei av å høre at det er det!
Bare måtte få det ut!
Fikk lyst å linke til en litt usaklig, men morsom video, som oppsummerer en del av poenget mitt utrolig godt.
